Jump to Content

Hvordan henger rettsregler og forretningsregler sammen?

13. juni 2024

Og bør du egentlig bry deg om forretningsregler hvis du er jurist eller jusprofessor som er opptatt av rettssikkerhet i automatiserte løsninger? Ja, mener jeg.  

Regler i lover og forskrifter er ofte upresise og mangelfulle og/eller åpner for at en virksomhet må ta noen valg om hvordan den vil praktisere reglene i sin forretningsvirksomhet. Min påstand er at forretningen (både offentlig forvaltning og private virksomheter) bør bruke konseptet forretningsregler til å dokumentere sin fortolkning og implementering av rettsreglene før reglene automatiseres i et IT-system. 

En forretningsregel er en regel som er praktiserbar og som er under forretningens styring. Regler i lover, forskrifter og styringsdokumenter fra myndighetene blir til forretningsregler i kraft av å bli fortolket og iverksatt i virksomheten. 

Men la oss begynne med begrepet rettsregel. Overraskende mange jusprofessorer har skrevet bøker om rettskildelære og innføring i juridiske emner uten å gjøre et forsøk på å definere begrepet rettsregel. Jeg mener at Erik Boe engang sa, eller skrev, noe i retning av:  

“en rettsregel er en regel som gir en rett som rettighetshaveren kan få fullbyrdet ved hjelp av rettsapparatet.” 

Boe sa det sikkert bedre, men jeg legger uansett denne definisjonen til grunn i det videre. Det sentrale her er at det finnes et utvalg av rettigheter som kan tvinges realisert med hjelp fra myndighetenes rettsapparat.  

Alle forstår med en gang at frisparkreglene på en fotballbane faller utenfor. Det samme gjelder barns leggetidsregler hjemme eller “dress code” i ditt neste middagsselskap.  

Forsikringsavtalen din om innbo kan imidlertid gi deg en rett til erstatning som du (gitt at vilkårene er oppfylt) kan få en dom på fra en domstol – som altså er en del av rettsapparatet. Forpliktelser vi tar på oss når vi inngår en avtale blir altså rettsregler med “min” definisjon.    

 

 

Hva så med forretningsregler? Til forskjell fra rettsregler finnes det en lang rekke ulike definisjoner på hva en forretningsregel er. For anledningen bruker jeg definisjonen fra den åpne internasjonale standarden “Semantic of Businesss Vocabulary and Rules (SBVR)” utgitt av Object Management Group (OMG). 

En forretningsregel er en regel som er praktiserbar og som ligger under forretningens jurisdiksjon (1)

Hva skal vi forså med «forretningens jurisdiksjon»? Vi kan tenke på dette som regler som forretningen har myndighet til å endre selv. Et eksempel på en slik regel kan være åpningstider for brukere eller kunder og arbeidstid for ansatte. Likevel er det slik at diverse lover og forskrifter legger en ytre ramme for hva som vil være lovlig.   

Noen butikker skal for eksempel holde stengt på helligdager (2), og arbeidsmiljøloven (3) setter flere begrensinger for hvor mange timer en arbeidstaker skal kunne arbeide over ulike perioder.   

 

Dersom en virksomhet ønsker å opptre innenfor lovens rammer, bør forretningsreglene utformes slik at den gjør nettopp det.

 

For meg er det også et poeng at alle virksomheter har et valg. En hvilken som helst virksomhet kan velge å innføre regler og ordninger som strider med lover og regler den er underlagt. En dagligvarebutikk kan velge å holde åpent en søndag i mai for å selge hageprodukter. Virksomheter kan velge å sette opp arbeidslister og turnusordninger som strider mot begrensninger i arbeidsmiljøloven og inngåtte tariffavtaler. 

I Decisive har vi et turnussystem som gjør lovlighetssjekker på turnuslister. Automatisering av slike lovlighetssjekker krever juridisk kompetanse med tanke på å utlede rettsregelen. Juristene som utleder de ferdige tolkede reglene, bruker juridisk metode og ser på hele rettskildebildet – som for eksempel arbeidsmiljøloven, ulike tariffavtaler, etablert fast praksis og dommer med mer. 

For å automatisere en lovlighetssjekk bør den ferdige tolkede regelen spesifiseres på et nivå som er hensiktsmessig for både dem som kan jusen og for dem som skal implementere reglene i et IT-system. 

 

Nå er jeg over på den delen av definisjonen som går på at en forretningsregel skal være praktiserbar. Jeg tenker at praktiserbar betyr at regelen må være mulige å anvende, bruke og eventuelt utføre (4). I dette ligger det også at regelen bør være mulig å forstå for den som skal bruke regelen. 

 

La oss se på et konkret eksempel fra en forskrift jeg kom over som retter seg mot pensjonister med avtalefestet pensjon (AFP) som kan tenke seg å endre litt på hvor mye de jobber. Pensjonen de mottar skal endres basert på endringer i forventet inntekt. Men hvordan slår disse reglene ut for pensjonistene? Heldigvis har vi en “enkel” regel pensjonistene kan forholde seg til: 

«Dersom forventet arbeidsinntekt [min utheving] økes eller reduseres med mer enn toleransebeløpet, skal pensjonen regnes om. Selv om forventet inntekt økes eller reduseres med mindre enn toleransebeløpet, skal pensjonen likevel regnes om dersom endringen innebærer at forventet inntekt blir henholdsvis høyere eller lavere enn toleransebeløpet»  

Eksempelet er hentet fra forskrift om kombinasjon av avtalefestet pensjon for medlemmer av Statens pensjonskasse og arbeidsinntekt (pensjonsgivende inntekt), se § 4. Endringer i forventet arbeidsinntekt, andre ledd. 

Etter å ha lest bestemmelsen vet jeg egentlig ikke helt hva denne bestemmelsen betyr for en pensjonist, ei heller hvordan den skal praktiseres. Og jeg tviler på at en utvikler som skal implementere regelen i et automatisert IT system forstår det. Noe bør gjøres for å tydeliggjøre innholdet. Jeg har gjort et enkelt forsøk på å lage en forretningsregel basert på forskriftsteksten ovenfor.  

Pensjonen skal regnes om gitt at én av følgende er sant:  

  • forventet arbeidsinntekt økes med mer enn toleransebeløpet
  • forventet arbeidsinntekt reduseres med mer enn toleransebeløpet 
  • forventet arbeidsinntekt øker fra et beløp lavere enn toleransebeløpet til et beløp høyere enn toleransebeløpet 
  • forventet arbeidsinntekt reduseres fra et beløp høyere enn toleransebeløpet til et beløp lavere enn toleransebeløpet 

For meg spiller det egentlig ingen rolle om mitt lille forsøk representerer korrekt jus eller ikke. For meg er det viktigste at jeg har skrevet en forretningsregel som det er mulig for en utvikler å implementere i et automatisert beslutningssystem og for en jurist å ta stilling til om er riktig jus. (Fortrinnsvis en jurist med kompetanse på AFP.) 

Noen vil kanskje også legge merke til at forskriftsbestemmelsen ikke sier noe eksplisitt om hva som skal skje hvis endring/forventet inntekt er lik toleransebeløpet. Flere lesere gikk kanskje glipp av den uklarheten ved første og andre gangs gjennomlesning. La meg inkludere meg selv i den gruppen. Rettsregelen er altså ikke ferdig (uttømmende) tolket, og mitt forsøk på å lage en praktiserbar forretningsregel er dermed også mangelfull. Forretningsregelen SKAL være uttømmende beskrevet og “hullet” i forskriften må tettes etter vanlig juridisk metode. 

Uten å sette opp forretningsregler vil forretningen slite med å sikre uttømmende beskrivelser og komplett dekning for rettsreglene i sine automatiserte systemer for rettsanvendelse. 

Jeg mener det vil være en styrke for rettsikkerhet om jurister selv kan sette opp forretningsregelen slik jeg har gjort i eksempelet ovenfor. Min påstand er at bruk av forretningsregler øker tryggheten og skaper notoritet for at reglene som implementeres i rettslige beslutningssystemer representerer en ferdig tolket og korrekt rettsregel basert på juridisk metode. 

Om noen lurer, så har jeg brukt RuleSpeak til å beskrive forretningsregelen. RuleSpeak ligger på nivå to av tre når det kommer til spesifiseringsnivå. Neste nivå «ned» er en implementasjonserklæring.  

(1) Min oversettelse. Original: “rule that is practicable and that is under business jurisdiction,” se Semantics of Business Vocabulary and Business Rules, v1.5, page 98.
(2) Se helligdagsfredloven § 5. Salg fra faste utsalgssteder
(3) Se arbeidsmiljøloven § 10-8. Daglig og ukentlig arbeidsfri
(4) Able to be done or put into practice successfully; able to be used, useful,” se Semantics of Business Vocabulary and Business Rules, v1.5 page 99.

 

 

 

 

Tobias Vigmostad

Rådgiver og teamleder

Tobias.Vigmostad@decisive.no