Digitaliseringens treenighet: En liten kikk på forvaltningsinformatisk metode

12. desember 2024

Introduksjon  

Som et siste blogginnlegg før jul tenkte vi å skrive litt om digitalisering, og hvordan endringer i forskjellige dimensjoner henger sammen og påvirker hverandre. Begge forfatterne av dette blogginnlegget er utdannet forvaltningsinformatikere, hvor tverrfaglighet ligger i kjernen av faget. Forvaltningsinformatikk er en tverrfaglig utdanning som kombinerer juridiske, informatiske og samfunnsfaglige innfallsvinkler. Denne kompetansen er nyttig for å forstå hvordan IKT, organisasjoner og mennesker spiller sammen og påvirker hverandre, hvordan teknologi påvirker samfunnet, og hvilke juridiske konsekvenser utnyttelse av teknolog kan gi.  

I og med at vi er over gjennomsnittet opptatt av hvordan digitalisering påvirker samfunnet har vi sett frem til og satt pris på den nye digitaliseringsstrategien, «Fremtidens digitale Norge», som virkelig setter digitalisering på dagsordenen. I digitaliseringsstrategien står det blant annet om hvordan forskjellige drivkrefter i samfunnet påvirker hvordan samfunnet digitaliseres. Videre beskriver den hvordan drivkreftene og trender beveger seg raskt og at alle land bør arbeide med innsikt om fremtiden. Derfor tenkte vi at det kan være nyttig å diskutere en enkel metode for å analysere noen endringer og hvordan disse påvirker digitalisering.   

Tre dimensjoner i endring  

Begrepet digitalisering kan brukes om konvertering av analoge til digitale data, men også om innføring av digital teknologi som effektiviserer prosesser og endrer hverdagslivet. Kunstig intelligens er et eksempel på en teknologi som mange offentlige virksomheter nå inkorporerer i sine arbeidsprosesser, og som har potensialet til å effektivisere enkelte av disse prosessene betydelig. Samtidig er det viktig å huske på at teknologisk endring, slik som innføring av ny teknologi, ikke skjer i et vakuum – og at denne endringen vil føre til endringer i andre dimensjoner. Nedenfor har vi illustrert dette i en forvaltningsinformatisk figur, som viser hvordan teknologisk endring påvirker (eller fører til) både rettslig- og organisatorisk endring.  

Teknologisk endring 

Skjer det endring i teknologien, ved eksempelvis innføring av kunstig intelligens, vil dette også føre til rettslig og organisatorisk endring. Den nye teknologien påvirker samfunnet på flere måter, for eksempel ved at den kan utgjøre en risiko for individets rettigheter og friheter og at lovgiver dermed ser behov for å regulere den nye teknologien og lager en lov med mål om å gjøre nettopp dette. Dette har skjedd i forhold til kunstig intelligens med KI-forordningen, som skal sikre at KI-systemer som brukes innenfor EU er trygge, og at de respekterer våre grunnleggende rettigheter og verdier.  

Videre vil ny teknologi som KI kunne ha stor innvirkning på organiseringen av samfunnet. Vi ser allerede nå en bekymring fra enkelte yrkesgrupper når det kommer til om jobber vil gå tapt til forsøk på å automatisere stillinger. Per i dag er dette særlig relevant for kreative oppgaver som involverer å lage bilder eller skrive tekster. En endring som dette vil igjen kunne kreve vern for visse yrkesgrupper i lov, eller evt. subsidier for å beskytte ønsket kompetanse.  

Rettslig endring 

En rettslig endring kommer sjeldent ut av det blå. Innføring av nye lover, eller endring i eksisterende lov og forskrift vil ofte skje som et resultat av endring i teknologi eller organisering. Selv om rettslig endring ofte trigges av teknologisk eller organisatorisk endring, vil innføring av nye lover også ha effekt på både teknologi og organisering når loven trer i kraft. Bruker vi den ovenfornevnte KI-forordningen som eksempel kommer denne som følge av bekymringer for konsekvensene KI vil kunne ha for våre europeiske grunnleggende rettigheter og verdier, og er med det lagt opp slik at den regulerer hvilke produkter som er akseptable på markedet og hva som skal til for at det enkelte produkt er akseptabelt. Forordningen vil ha potensiale til å styre produktutviklingen og kvalitetssikringen av KI-produkter, da vi antar virksomheter fremdeles ønsker å kunne selge sine produkter på det europeiske markedet.  

På grunn av kravene som stilles til systemene som treffes av KI-forordningen vil mange virksomheter se behov for å skaffe kompetanse om KI-forordningen og hvordan å sørge for etterlevelse. Dette kan fort føre til at nye roller blir opprettet for å sikre etterlevelse. På nasjonalt plan stiller KI-forordningen også krav til at medlemslandene skal ha et KI-tilsyn, akkrediteringsorganer for sertifiseringsorganer og at det skal opprettes minst en sandkasse for KI i hvert land. Alt dette er eksempler på hvordan en rettslig endring vil føre til organisatoriske endringer. Et annet eksempel er krav om personvernombud for enkelte virksomheter etter GDPR, som førte til at mange virksomheter måtte opprette en ny rolle og ny organisering for enkelte oppgaver.      

Organisatorisk endring 

Ved innføring av ny teknologi eller ved en rettslig endring, vil det også skje en organisatorisk endring. Dette kan både være at det opprettes nye roller slik vi har nevnt ovenfor, men det kan også være at interne prosesser må omorganiseres eller endres. Oppgaver som tidligere ble utført manuelt kan effektiviseres eller automatiseres, noe som kan føre til at enkelte roller blir overflødige. Rettslige endringer som ikrafttredelse av KI-forordningen fører også til en lovpålagt plikt til opplæring av ansatte.  

Bruk av hjemmekontor er et eksempel på en organisatorisk endring som har ført til tekniske endringer, ved at videokonferanseteknologi har blitt standard for alle virksomheter og kvaliteten på dette har blitt langt bedre enn før pandemien. Videre førte dette til behov for regelverksendringer som gjør at offentlige virksomheter må avtale med ansatte om bruk av hjemmekontor.  

Avslutning  

Digitalisering er et evig spill av påvirkning mellom disse dimensjonene (Og flere! Her har vi for eksempel ikke trukket inn økonomiske endringer). Det er viktig å analysere enhver kommende endring i en enkelt dimensjon, og avklare hvordan dette vil påvirke de andre dimensjonene for å kunne planlegge den videre digitaliseringen på en god måte.  

Vi mener at verken teknisk- rettslig eller organisatorisk endring kan skje i et vakuum: Ha et helhetlig perspektiv – se alt i sammenheng!